Der du står er smertens navle
23.10.2018
Anna og Steinar har bygd opp en husmannsplass. Ovenfor ligger skauen tett, og det er en revne i veien. I hundedagene glir noe ut av gjenge. Tenåringene sitter spikret foran datamaskinene mens plommetrærne bærer frukt for første gang.
Hvem tilhører stemmen som avdekker plassens mørke historie? Og hva vil den økfundamentalistiske gruppa 9hil, som kommer kjørende for å slå seg ned på plassen og rasler med sablene?
utdrag fra bokelskere.no:
"Det ulmer av uforløste drømmer og sex, det er rotvelter og slakt, tarmer og blod, mareritt og feberdrømmer flettet ihop med nøktern samtid. Javisst er det action, det løses skudd, romanfigurene utsettes for påkjenninger og erkjennelser de ikke har bedt om. Anna kaver, observerer og reflekterer, er på sida av seg selv der hun nitidig forsker i ensomhetens grammatikk, i en tilstand der kjærligheten slutter og alt må gis ny mening gjennom språkets rammer. Hvis det ikke skjer, inntrer galskapen. Jeg er imponert over hvordan teksten til Nordang i sin streben etter å fastholde tilværelsen ved hjelp av syntaks og lineæritet treffer en ekte dostojevskijsk dimensjon."